Hva er BMI?

BMI, forkortelse for Body Mass Index, er et enkelt tall som sammenligner vekten din med høyden din. Det ble utviklet på 1830-tallet av den belgiske matematikeren Adolphe Quetelet og ble senere tatt i bruk av folkehelseorganisasjoner som en rask måte å sortere befolkninger i vektkategorier på. Resultatet er én enkelt verdi som i grove trekk forteller deg om vekten din ligger under, rundt eller over området som mest forskning forbinder med færrest vektrelaterte helserisikoer.

BMI forteller deg ikke hvor mye fett du har, hvor sterk du er, eller hvor god kondisjon hjertet ditt har. Den behandler alle kropper som om vekt kommer fra én kilde, selv om to personer med samme BMI kan ha svært ulik kroppssammensetning. Derfor fungerer den bedre som et første inntrykk enn som en endelig konklusjon.

Slik beregner du BMI

Formelen er kort. Ta vekten din i kilogram og del den på kvadratet av høyden din i meter.

BMI = vekt (kg) / høyde (m)²

Hvis du bruker pund og tommer, finnes det en versjon som gir samme tall. Multipliser vekten din i pund med 703, og del deretter på kvadratet av høyden din i tommer.

BMI = (vekt i lbs × 703) / høyde (in)²

For eksempel har en person som veier 70 kilogram og er 1,75 meter høy en BMI på 70 delt på 3,0625, som rundes av til 22,9. Den verdien ligger innenfor området som vanligvis betegnes som normalvekt for voksne.

Forklaring av BMI-kategorier

BMI for voksne deles vanligvis inn i fire hovedgrupper. Barn og ungdom bruker et annet system som også tar hensyn til alder og kjønn.

Disse områdene er gjennomsnitt hentet fra store grupper. Individuell kontekst betyr fortsatt noe. En profesjonell rugbyspiller og en stillesittende kontorarbeider kan ha samme BMI av helt ulike grunner.

Er BMI nøyaktig?

BMI er nøyaktig til det den ble laget for, nemlig å sammenligne vekt og høyde i ett tall. Den er mindre nøyaktig som et direkte mål på kroppsfett, som ofte er det folk egentlig vil vite. Studier som sammenligner BMI med kroppsfettmålinger av gullstandard viser at BMI følger kroppsfett rimelig godt i gjennomsnitt, men feilmarginene for enkeltpersoner er store.

To ting gjør feilen større. For det første skiller ikke BMI mellom muskler og fett, så en muskuløs kropp ser tung ut for formelen. For det andre sier BMI ingenting om hvor kroppsfettet er lagret. Fett rundt midjen innebærer større metabolsk risiko enn samme mengde fett på hofter og lår, men BMI behandler hvert kilogram likt.

Hvorfor BMI kan være misvisende

Det tydeligste eksempelet er idrettsutøvere. En styrkeløfter som er 180 cm og 100 kg har en BMI på omtrent 30,9, som formelen klassifiserer som fedme. Kroppsfettprosenten deres kan være ensifret. Den samme BMI-en hos en stillesittende person kan gjenspeile betydelig overskudd av fett. Det finnes ingenting i formelen som kan skille disse to kroppene fra hverandre.

Noen andre grupper der BMI jevnlig gir et misvisende bilde:

• Eldre voksne som mister muskelmasse med alderen kan ha en normal BMI samtidig som de har mer fett enn tallet antyder.
• Personer med lange lemmer eller bredere skjelett kan havne høyere på BMI uten overskudd av fett.
• Noen befolkningsgrupper har metabolsk risiko ved lavere BMI-verdier enn standardgrensene, mens andre har mindre risiko ved høyere verdier. Enkelte helsemyndigheter bruker justerte grenseverdier av denne grunn.
• Graviditet, betydelig væskeansamling og hevelse etter trening kan flytte tallet på kort sikt.

Bør du stole på BMI?

Det ærlige svaret er: behandle det som et screeningtall, ikke en diagnose. På befolkningsnivå korrelerer BMI godt med helseutfall, og derfor bruker leger det fortsatt. På individnivå er det ett punkt på et kart som også inkluderer midjemål, blodtrykk, blodprøver, hvilepuls, energi, søvn, styrke og hvordan klær sitter.

Hvis BMI-en din ligger i normalområdet og resten av markørene dine ser bra ut, er det ikke så mye å gjøre noe med. Hvis den ligger utenfor det området, er det en oppfordring til å se på helheten, ikke en grunn til panikk. Tallet blir langt mer nyttig når du følger det sammen med noe som midjeomkrets, som fanger opp bukfett BMI ikke ser.

Hva er en sunn BMI?

For de fleste voksne mellom 20 og 65 år regnes en BMI mellom 18,5 og 24,9 som referanseområdet for lavest gjennomsnittlig vektrelatert risiko. Noe forskning tyder på at punktet med lavest dødelighet faktisk ligger rundt de lave til midtre 20-årene, og risikokurven er gradvis, ikke brå, når du passerer grensene for normalområdet.

En sunn vekt defineres bedre av hvordan du fungerer enn av én enkelt BMI-verdi. Stabil energi, god styrke, stabil vekt over måneder, grei søvn og normale laboratorieverdier forteller deg mer enn 0,5 poeng på en skala. Bruk BMI til å oppdage en trend, og zoom deretter inn med andre verktøy for å forstå hva som ligger bak.